onsdag 10. februar 2010

Samtalen: Samfunnets Voktere

I de siste ukene har vi hatt om forskjellige språkteorier. Under dette emnet startet vi opp et lite gruppearbeid hvor oppgaven var å analysere en samtale, hvor vi skulle forsøke å anvende noe av den ferske teorien som vi hadde lært om. Dette er vår samtaleanalyse.

Denne gangen jobbet jeg med medelev Mina - en person som jeg aldri har jobbet med tildligere. Det å finne en aktuell samtale som begge kunne interessere seg for viste seg å være meget vanskelig. Det var så mye vi kunne ha om, samtidig som det virket som om det var umulig. Etter mye frem og tilbake fant vi til slutt ut at vi skulle ta for oss en samtale hvor politiet var involvert, og da vi først fant den riktige samtalen var vi virkelig i gang.

Her er linken til samtalen:

http://www.youtube.com/watch?v=r8R6Vmgiu0w

Kontekst

Dette er fra den andre sesongen av den populære realityserien "Politiet" som går på TVNorge. Det er en sen kveld på vestlandet. Politiet er ute å patruljerer da de legger merke til to ungdommer som promillekjører.

Samtalensutvikling

Den ene politimannen går ut av politibilen, mens hans kollega blir igjen. Avhøret har begynt. I begynnelsen svarer tiltalte på alle spørsmålene, men det er verdt å merke seg at han er veldig vag med hvilke informasjon han utgir. Når han må oppgi personalia og blir bedt om å bli med til politistasjonen, blir han med et vrang og avbryter på en måte samarbeidet med dem.

Politiets strategi

Politiet skiller ungdommene fra hverandre og snakker så med dem. Dette er sannsynligvis for å svekke den tøffheten som de sammen bygger opp, for når de er adskilt blir de etterhvert mer samarbeidsvillige. Dette fungerer altså mye bedre og politiet får sakte men sikkert den informasjonen de trenger, og det ender med at ungdommene frivillige blir med til politistasjonen.

Det er viktig for politiet å lære seg forskjellige kommunikasjonsstrategier. I dagens samfunn må de forsøke å bruke andre fremgangsmåter enn de voldelige metodene som egentlig bør være siste utvei.

Samtaletype

Dette skal i utgangspunktet være en formell samtale. Det er en part, altså ungdommene som blir tiltalt for promillekjøring, som er i fokus og snakker mest. Politiet, som er den andre parten, velger hvilke emner og spørsmål som de tiltalte skal besvare. I teorien så er det de som styrer samtalen. Derfor kan vi konkludere med at dette er en assymetrisk samtale som er emneorientert. Det er også en monologisk samtale på grunn av at den er lukket og faktaorienter - Politiet vil bare skaffe seg kunnskap om årsak til promillekjøringen og personalia.

Forskjell på språkvalg mellom politi og ungdommer

Ungdommene bruker mye banneord og har en aggressiv holdning. Politiet er rolige og bevisste på ordvalget og måten de formidler sitt budskap. Årsaken kan både være en generasjonskløft og en personskløft, altså hvilken stilling de har i samfunnet.

Kan uniformen ha noe å si i forhold til samtalen?

Uniformen symboliserer politiets overordende makt, og understøtter faktumet at de har loven på sin side og at sivile er pålagt til å respektere og adlyde dem. Den bidrar altså til å gjøre det mer synlig at det er en assymetrisk samtale hvor en har kontrollen. Hadde det ikke vært for uniformen så hadde ikke forholdet mellom dem vært like tydelig.

mandag 26. oktober 2009

Hermeneutikk - Fortolkningskunst



I de siste ukene har vi hatt et gruppearbeid som skulle handle om et helt nytt tema: Hermeneutikk. Oppgaven gikk ut på å tolke et utgitt bilde, og jeg er ganske sikker på at vi fikk det beste...

Konklusjon:

Dette er et av den kjente kunstneren Jeff Koons mest kjente verk, som har fått tittelen "Made in Heaven". Bildet er tatt fra en av utstillingene hans på 1990-tallet. Assosiasjonene vi får fra bildet er lidenskap og lignende relasjoner. Det er verken mye ethos eller logos her, og det er på grunn av at verket spiller mer på følelser enn det rasjonelle, altså pathos. Temaet i bildet er ikke bare sex, men kanskje først og fremst kjærlighet og begjær.

Det som er verdt å merke seg er hvordan Jeff fremviser sin elskede, pornostjernen Cicciolina, som en jomfrulig person ved å kle henne i uskjyldig blondeundertøy, til tross for hennes yrke. Men selv om hun blir vist frem på denne dydige måten legger han ikke skjul på hennes sensualitet, for eksempel med den intense rødfargen leppene hennes er malt i.

Slangen i verket henviser seg til religionsfortellingen om Adam og Eva, og selvfølgelig Edens Hage. Det er mulig at Jeff føler at når han er med sin store kjærlighet, lever de i en egen verden uten forstyrrelser og problemer. Noe annet som kan tenkes seg er at dette med slangen er en metafor for hva andre ser på "ulovelig". Det kan jo tenkes at enkelte ikke syntes noe om forholdet, men likevel klarer ikke paret å motstå fristelsen. Tanken på forbudt kjærlighet finner man gjerne tiltrekkende...

Noe som er viktig å tenke på er at dette faktisk er et selvportrett av kunstneren og hans tidligere kjærlighet. Jeg tror at hensikten med dette bildet viser et bildet av deres interne kjærlighet, men på grunn av at den nettopp er så intern kan det være vanskelig å forstå det. Dette tror jeg er bevisst fra Jeff sin side, slik at budskapet er på en måte åpenbart samtidig som det er litt mystisk

onsdag 26. august 2009

Allow me to introduce to you... Me

Mine damer og herrer! Nok en gang blogger jeg, og det første jeg legger ut i høst er en presentasjonsfilm som introduserer den beryktede kunstneren deres... Nemlig meg <3

- Ardy

søndag 29. mars 2009

Analyse av Oscartalen (Penelope Cruz)


I de siste ukene har vi fått forskjellige oppgaver som krevde at vi har i vårt kreative hjørne. Denne oppgaven var intet unntak. Denne gangen skulle vi finne oss en selvbestemt tale, og deretter tolke denne gjennom bilder og lyd. Dette var en utfordring jeg skulle komme til å lære mye av.

Det første jeg måtte bestemme meg for var hvilken person sin tale jeg skulle tolke. Siden jeg visste at jeg kom til å bruke mye tid på dette prosjektet, hadde jeg behov for å ha et forhold til personen. Uansett om jeg elsket eller hatet personen, måtte jeg føle noe. Det utelukket kjente taler av oppsiktsvekkende mennesker som Adolf Hitler, Barrack Obama og Ari Been, som mange andre valgte å analysere.

Heldigvis for meg fikk vi denne oppgaven kort tid etter at årets Oscar–utdeling hadde gått av stabelen, og det tok ikke lang tid før jeg kom på alle de følelsesmessige talene som hadde blitt holdt der. En hadde imponert meg mest, og det var den spanske skjønnheten Penelope Cruz som vant sin og kveldens første pris for sin energiske innsatts i filmen Vicky Christina Barcelona. Når jeg tenkte på henne, følte jeg noe og valget var tatt…

Jeg hadde verken erfaring i photostory eller movie maker, men med mine tekniske konsulenter fikk jeg laget en bildefilm av Penelopes praktfulle tale gjennom forskjellige bilder som jeg forbant med nøkkelordene i talen hennes, og gjennom latinsk musikk fra Jennifer Lopez. Sangen ”Waiting for tonight” passet perfekt inn, på grunn av at den samarbeidet godt med de tekniske effektene med å få bildene til å flyte i hverandre. Den passet også utmerket til anledningen, ettersom det var en spansk skjønnhet vinner en Oscar. Den satte et viss preg på stemningen som jeg var ute etter.

Filmen begynner med melodiøst gitarspill som fører til en sort bakgrunn med teksten ”Penelope Cruz – Her speech at the Oscars”, og deretter kommer et vakkert bilde av en naturlig smilende Penelope. Dette gjorde jeg for å informere seerne på hva som skal komme og vise skuespillerinnen det handler om frem.

Videre kommer enda en sort bakgrunn med teksten ”And the Oscar for best supporting actress goes to… Penelope Cruz in Vicky Christina Barcelona”. Med dette forsøker jeg å gjenoppleve øyeblikket hvor Penelope fant ut at hun hadde vunnet den største prisen en skuespiller kan få. Det er dette øyeblikket som for talen hennes til å bli så ekte som den blir. Man kan se at en drøm har gått i oppfyllelse. Etter dette kommer bilder av coveret av filmen hun spilte i, Penelope som karakteren i filmen og til slutt sammen med regissøren Woody Allen. Her viser jeg til filmen som faktisk skaffet henne denne Oscar statuetten, samt hvem som lagde den og andre skuespillere som spiller i den. Penelope takker både Woody og alle som var med på å lage filmen.

Penelope har svært mange å takke, og hun ramser opp en del kjente navn. Men noen jeg har valgt å ha med i filmen som jeg syns er viktig er familien hennes. Derfor har jeg tatt med noen bilder av søsknene til Penelope som jeg vet har spilt store roller i livet hennes, både personlig og karrieremessig. Blant annet tok jeg med et provoserende bilde fra broren Eduardo’s omdiskuterte musikkvideo, hvor søstrene Cruz kliner. Dette skapte ganske mye omtale, og faktisk mer utenfor Spania enn innenfor hjemlandet.

Det er mye forbløffende vakkert Penelope utrykker i talen sin, og jeg har brukt noen sitater fra talen som viser dette, og jeg har brukt bilder som understøtter disse prektige ordene. ”This cermony is a moment of unity for the world…”, står det på et bilde, og videre kommer det et bilde av en Oscar statuett, som viser til hvilken seremoni Penelope snakker om, også et bilde av jordkloden med figurer som holder rundt den, som symboliserer enhet. Penelope mener at Oscar utdelingen er en flerkulturell begivenhet, som hele verden deler.

Så kommer enda et klokt sitat som viser den spanske skjønnhetens visdom: ”Art in any form will always be our universial language…”. Hun syns altså at kunst er språk som alle kan forstå, og det må jeg si meg enig i. For å understøtte dette budskapet har jeg brukt forskillige kunstverk i bildefremvisningen, både kjente og ukjente verk.

Til slutt viser Penelope hjemlandet sitt at hun er stolt av å komme fra Spania, og sier følgende: ”Todo los que son de España… Este es para ellos”. Her har jeg brukt bilder av det spanske flagget og stjernen med sine spanske fans.

Helt til har jeg et bilde av nok en smilende Penelope, men denne gangen på utdelingen med Oscar statuetten i hånden sin. Her kan man se hennes glede og begeistring i øynene hennes. Filmen avsluttes med linken til å få høre den store talen hennes på youtube med sine egne ører.

Jeg må si at jeg er relativt fornøyd med det endelige resultatet, med tanke på at det var første gangen jeg noen sinne har laget en bildeserie med musikk, effekter og mer. Det har vært lærerikt og jeg ser frem til neste gang vi skal drive med noe lignende…

Linken for å høre talen:

Analyse av egen tale (Nobels fredspris)

Vi fikk i oppgave å skrive en tale for en spesiell anledning, og deretter tolke denne selvskrevne talen ved å beskrive kommunikasjonssituasjonen, vise hvilke virkemidler jeg benyttet meg av og hva slags talesituasjon dette var.

Det å finne en spesiell anledning for å holde en tale, viste seg å være vanskeligere enn det jeg hadde trodd. Flere av mine medelever valgte å holde konfirmasjonstaler, enten for seg selv eller for andre. Foreldrenes jubileum og familiemedlemmers bursdag var også andre populære valg. Men jeg som er så ulik de fleste, ønsket å holde en tale som ingen andre holdt, eller kunne tenke seg å holde. Det var da det slo meg at en formell takketale for en høytidelig begivenhet som hele verden skulle få med seg ville være noe annerledes og unikt i fra de andre talene som mine kompanjonger skulle holde. Hva er morsomt med å holde like taler? Det var da jeg kom på Nobel Fredspris som en perfekt begivenhet å holde min særegne tale på.

Målet med denne talen var å vise verden hvor takknemmelig jeg var får å motta fredsprisen, og prøve å formidle hvor mye dette betydde for meg. Jeg prøvde også å synliggjøre at dette var et samarbeid mellom flere i den så kalte organisasjonen ”Global Touch”, slik at medlemmene skulle vite at de ble satt pris på. Jeg kunne ikke ta hele æren for denne oppnåelsen og det var viktig å få frem.

Avsenderen var altså da meg, lederen av denne organisasjonen som tok imot prisen. Mottakerne som jeg ønsket å formidle budskapet om hvor takknemmelig jeg var og hvor mye organisasjonen fortjente prisen, var helt enkelt hele verdens befolkning. De er alle beboere på jorden Global Touch prøver å redde. Man kan likevel kanskje si at talen var rettet mot enkelte mer enn andre. Nobelkomiteen, organisasjonens medlemmer, miljøbevisste og de i Oslo Spektrum var de som sto i første rekke på å motta budskapet. Det sier seg vel egentlig selv hva anledningen var, men likevel kan vi repetere det: Verdens lille stund til å takke meg og Global Touch for alt arbeidet vi har gjort det siste året.

Virkemidler er viktig i en tale for å fange oppmerksomheten til mottakerne, og jeg har brukt en del av dem. Gjentakelse er noe av det jeg har brukt mest, og det har jeg brukt på forskjellige måter. Blant annet gjentar jeg flere ganger hvorfor medlemmene i organisasjonen min er så viktige, og det gjør jeg fordi at de skal føle seg beæret og konkluderte i verdens glans. Til slutter takk jeg også flere ganger, for å forsterke min takknemmelighet på det sterkeste.

Noe annet jeg også gjør i talen er å reklamere litt for Global Touch, i håp om at jeg overbeviser noen av de som ser på til å melde seg inn i organisasjonen. Jeg kommer med en oppfordring som jeg håper de mottar. Jeg bruker også begrepet ”global helt”, på de som faktisk gjør det, eller allerede har gjort det.

Hva slags talesituasjon du skal holde tale i er viktig å tenke på, fordi at man skal gi det riktige inntrykket, oppnå alle sine mål med talen og ikke virke uforberedt. Overrekningen av Nobels fredspris foregår under den store Nobels fredspriskonserten i Oslo Spektrum i desember. Dette er en formell begivenhet hvor kongefamilien og adler deltar, så det er altså høytidelige kleskoder som bør følges. I mitt tilfelle vil vel dette bety dress eller smoking. Under selve talen er det viktig at jeg snakker høyt og tydelig med riktig innlevelse på de forskjellige delene av talen, slik at jeg fanger tilskuernes oppmerksomhet og at de tar de poengene jeg prøver å lage. Under hele talen holder jeg prisen i hånden, og den holder jeg forsiktig mens jeg ser på den av og til. Da for man en viss anelse hvor mye den betyr for meg.

Jeg er meget fornøyd med hvordan talen ble, og er sikker på at jeg ville gjort et godt inntrykk hvis jeg faktisk skulle holde den for hele verdens befolkning. Men å faktisk oppnå Nobels fredspris blir noe annet…


tirsdag 24. mars 2009

Takketalen under mottakelsen av Nobel fredspris

Dette… Det er stor ære for meg å akseptere denne flotte prisen. Denne prisen som regnes som verdens mest prestisjetunge pris, og som et symbol på verdens fremtidige håp. Dette hadde jeg aldri trodd.

Denne prisen tilhører ikke bare meg, men alle de i organisasjonen som har gjort sitt beste på å arbeide med det de tror på, det de håper på og det de ønsker: De vil ikke noe annet enn fred. Deres innsats er grunnlaget til vår suksess. Deres drømmer er våre mål til fremtiden. Deres vilje er selve driften i organisasjonen vår. Takk til alle dere. Takk for at dere er de menneskene dere er. Verden trenger virkelig flere mennesker som dere!

Vi i Global Touch kjemper for å bevare denne dyrebare jorden vår, som hver dag blir utsatt for nye forurensende aktiviteter. Vi prøver å redusere forurensning med både teknologiske utstyr og på naturlige måter. Vi prøver også å oppfordre andre til å være mer miljøbevisste, og vi vil at de skal tenke på konsekvensene som kommer, hvis ikke jorden blir reddet av dens beboere. Hver handling de utfører kan påvirke livet deres på flere forskjellige måter. Så hvis du kunne tenke deg å bli en global helt, er det bare å melde seg inn i organisasjonen vår. Alle er velkomne.

Tusen takk! Denne prisen er e enestående glans. Takk til nobelkomiteen. Takk til Global Touch. Takk til dere. Tusen takk!