Analyse av egen tale (Nobels fredspris)

Vi fikk i oppgave å skrive en tale for en spesiell anledning, og deretter tolke denne selvskrevne talen ved å beskrive kommunikasjonssituasjonen, vise hvilke virkemidler jeg benyttet meg av og hva slags talesituasjon dette var.

Det å finne en spesiell anledning for å holde en tale, viste seg å være vanskeligere enn det jeg hadde trodd. Flere av mine medelever valgte å holde konfirmasjonstaler, enten for seg selv eller for andre. Foreldrenes jubileum og familiemedlemmers bursdag var også andre populære valg. Men jeg som er så ulik de fleste, ønsket å holde en tale som ingen andre holdt, eller kunne tenke seg å holde. Det var da det slo meg at en formell takketale for en høytidelig begivenhet som hele verden skulle få med seg ville være noe annerledes og unikt i fra de andre talene som mine kompanjonger skulle holde. Hva er morsomt med å holde like taler? Det var da jeg kom på Nobel Fredspris som en perfekt begivenhet å holde min særegne tale på.

Målet med denne talen var å vise verden hvor takknemmelig jeg var får å motta fredsprisen, og prøve å formidle hvor mye dette betydde for meg. Jeg prøvde også å synliggjøre at dette var et samarbeid mellom flere i den så kalte organisasjonen ”Global Touch”, slik at medlemmene skulle vite at de ble satt pris på. Jeg kunne ikke ta hele æren for denne oppnåelsen og det var viktig å få frem.

Avsenderen var altså da meg, lederen av denne organisasjonen som tok imot prisen. Mottakerne som jeg ønsket å formidle budskapet om hvor takknemmelig jeg var og hvor mye organisasjonen fortjente prisen, var helt enkelt hele verdens befolkning. De er alle beboere på jorden Global Touch prøver å redde. Man kan likevel kanskje si at talen var rettet mot enkelte mer enn andre. Nobelkomiteen, organisasjonens medlemmer, miljøbevisste og de i Oslo Spektrum var de som sto i første rekke på å motta budskapet. Det sier seg vel egentlig selv hva anledningen var, men likevel kan vi repetere det: Verdens lille stund til å takke meg og Global Touch for alt arbeidet vi har gjort det siste året.

Virkemidler er viktig i en tale for å fange oppmerksomheten til mottakerne, og jeg har brukt en del av dem. Gjentakelse er noe av det jeg har brukt mest, og det har jeg brukt på forskjellige måter. Blant annet gjentar jeg flere ganger hvorfor medlemmene i organisasjonen min er så viktige, og det gjør jeg fordi at de skal føle seg beæret og konkluderte i verdens glans. Til slutter takk jeg også flere ganger, for å forsterke min takknemmelighet på det sterkeste.

Noe annet jeg også gjør i talen er å reklamere litt for Global Touch, i håp om at jeg overbeviser noen av de som ser på til å melde seg inn i organisasjonen. Jeg kommer med en oppfordring som jeg håper de mottar. Jeg bruker også begrepet ”global helt”, på de som faktisk gjør det, eller allerede har gjort det.

Hva slags talesituasjon du skal holde tale i er viktig å tenke på, fordi at man skal gi det riktige inntrykket, oppnå alle sine mål med talen og ikke virke uforberedt. Overrekningen av Nobels fredspris foregår under den store Nobels fredspriskonserten i Oslo Spektrum i desember. Dette er en formell begivenhet hvor kongefamilien og adler deltar, så det er altså høytidelige kleskoder som bør følges. I mitt tilfelle vil vel dette bety dress eller smoking. Under selve talen er det viktig at jeg snakker høyt og tydelig med riktig innlevelse på de forskjellige delene av talen, slik at jeg fanger tilskuernes oppmerksomhet og at de tar de poengene jeg prøver å lage. Under hele talen holder jeg prisen i hånden, og den holder jeg forsiktig mens jeg ser på den av og til. Da for man en viss anelse hvor mye den betyr for meg.

Jeg er meget fornøyd med hvordan talen ble, og er sikker på at jeg ville gjort et godt inntrykk hvis jeg faktisk skulle holde den for hele verdens befolkning. Men å faktisk oppnå Nobels fredspris blir noe annet…